Nostalgiske glassfunn i hus

Et gammelt spisebord jeg kjøpte på en låvesalg i Åsgårdstrand har fått overflatebehandling! Bokstavelig talt. Bordet var så mørk og tung. Måtte ha det lyst. Brukte gulvmaling. Slitesterkt. Det ble en faktisk en fin kontrast til bena. Angrer ikke. Jeg pusset det grundig ned for å fjerne gammel beis. Så grunnet jeg. Beisen kan sitte i og trekke gjennom malingen. Derfor en omgang grunning. Kan ofte være lurt å ta den ekstra tiden...

 Er så svak for glassgjenstander. Tunge. Kystalltunge. Ensfarget. Disse er allerede blir klare favoritter. Er de ikke nydelige? Jeg liker vakre ting. Gamle ting. Sjeldne ting. Ting med historie. Som ikke er masseprodusert. Sånn er det bare. Ble superhappy da jeg kom over disse deilige fargeklattene. Det lille fatet og vasen er fra Magnor. Se boblene i den rosa vasen. Håndverk. Unikt. Et kupp.  I like! Perfekt til litografien "Paris" av Hilde Vemren og stolen fra Montana. 

Nye gjenstander plasseres. Og alt annet omplasseres. Bildene og noen speil sirkulerer på veggene. Justering. Det er liv i stuen. Noen får plass, noen må vente. Trekk kølapp! De får stå inntil veggen så lenge. Jeg får legge en plan. De skal nok få sin plass. Ellers havner de vel på gjenbrukstasjonen. Så kan noen andre henge dem opp.  Det er liv i stuen. Jeg kan ikke leve uten farger! Jeg vil ikke!

Fargerik hilsen,

SIGNE

Fantastiske dreide ben vitner om håndverk og en nøye håndverker. Speilen endrer farge etter humør og anre detaljer i stuen. Speil forsterket lyset og utvider rommet. Det merkes!

Bildet på gulvet er av Leiv Knibestøl. En kunstner fra Kvinesdal. Bildet fikk jeg fra pappa til jul. Observerte den da det hang på en kafe. Kommenterte fargene. Så kjøpte pappa det og sendte meg det i posten. Søtt hva?