7. nov. 2010

Ull er ikke tull




Villa Bakkan har en enslig selbuvott blitt veggpryd. Ullvotten er strikket av oldemor og minner meg om snøfylte vintere, kamferdrops og lyden av stikkepinner i høy tempo. God minner som bugner av nostalgi. Votten har ingen make, men det trenger den heller ikke der den nå henger. Den har funnet sin plass!
God og varm søndag!
Signe

5 kommentarer:

  1. Åh, så god ide!! :D Ble jo kjempesøtt! :D

    SvarSlett
  2. Herlig norsk vinterstemning i en sånn vott altså, det er jo et helt bilde!Rart at en liten vott kan skape så mye stemning, men det ligger jo en hel kultur bak på en måte:)Selbuvotter er vel noe av det norskeste vi har, ved siden av brunost og bunad:)
    Ha en flott kveld!

    SvarSlett
  3. He-he

    Dét var en original veggpynt, ja. Så morsomt! :)

    Legger meg til som følger, jeg.
    God søndag videre.
    :) :)

    SvarSlett
  4. Det var koselig og nostalgisk pynt!

    Ønsker deg en fin uke.

    Klem fra Bente

    SvarSlett
  5. Hei!
    Nå følger jeg med og ønsker 2 lodd... takk for det!! :)

    SvarSlett

SUPERSTAS om du legger igjen en kommentar eller hilsen!