Høyst personlig!

Jeg fikk et spørsmål forleden på hva mange gjør feil når de innreder.

Det er et godt spørsmål det, som jeg ikke trengte betenkningstid på å svare på. Føler ..og ser at mange mangler personlighet i hjemmet. De "safer" seg ved å kjøpe noe de ser i en utstilling, eller et blad. Innreder etter noe de er blitt fortalt er "in" eller moderne. Andre bare holder seg til enkelt og praktisk. Men hvor blir det av sjelen!! Personligheten!! Rommet burde gjenspeile de eller dem som faktisk bor der. Det kan være så lite som skal til. Det ER lite som skal til, faktisk! Bruk din fantasi. Stol på din kreativitet. Kjenn etter! For det er ingen fasit. Og det er ingen som kan fortelle deg, rett fra levra, hva din stil er, utenom deg selv!

Husk det. OK? Så tar jeg dere med inn på soverommet. Et privat rom egentlig? Hos meg et rom med høyst personlig stil. Jeg kan gå rundt hjemme og endre på grupper av gjenstander. Sette sammen nye grupper av ting som "klinger" sammen. Ting som står meg nært.

*****

Smykketavlen i pleksi synes jeg er feminin og nøytral. Den lar smykkene komme til sin rette.

Den fungerer som et interiørelement hos meg. Jeg har valgt å ikke henge den opp, men la den hvile oppå skapet. Enkelt og greit. Ingen hull i veggen heller.

Den er herlig norsk og fra http://www.onmii.no

Mitt hjem er altså høyst personlig innredet. Hvilken stil har jeg?

Hmmm. MIN STIL. Feminin fusjon som jeg kaller den! Inspirert av en kunstner av en tante, fra barndommen av, ser jeg at mye kommer derfra. Hun malte akvareller med pasteller i grønn, lilla, gult og rosa. Det var feminint. Fugler, blomster, stengler og blader. Det var positivt, det var lyst, det var delikat. Det føler jeg veldig påvirker mitt arbeid! I alt jeg gjør!

Speilet som var i furu, fikk en finish i lys lilla som passer til tapeten inni klesskapet. Synes det satte prikken over i`en. "-Så lite"..som jeg sier!

Den nye favorittgjenstanden måtte få en verdig plass. Så jeg har gjort om litt på soverommet.

En kraftig Orrefors vase i skinnende blank krystall fungerer som lyslykt i et stilleben tilpasset nettopp den. Den fikk jeg i gave av en venninne. Jeg elsker den! Takk Vivi!!

Den er omringet av roser i den lekreste rosa palettten, en antikk boks kjøpt på et antikvariat i N.Y, en av favorittsmykkene i grått og gull kjøpt på loppis for 15,-(!), et nymalt speil i dus lilla, et bønnekjede i XXL gitt til meg av en kunde, en liten elefant "made in Thailand" og et smykketavle fra Onmii. Så fint sammen. Synes jeg selv. Og det må da være DET som betyr noe? Men selvsagt er det hyggelig om andre liker det de ser og finner inspirasjon.
Og det er typsik meg. Det har min signatur.

Er det bare jeg som er ufattelig glad i esker og bokser til oppbevaring?

Det MÅ være en jentegreie? Jeg falt for denne treboksen som er merket Brooklyn på innsiden av lokket. Falt umiddelbart for den. Har lite ting fra mine 9 barndomsår, tilbragt nettopp i Brooklyn. Derfor føler jeg at denne boksen er helt spesiell for meg.

Legg også merke til den fantastiske låsen på bildet under. Håndverk.

Tror ikke akkurat denne boksen er masseprodusert, for å si det sånn!

Det skal være godt å være hjemme. Er det ikke det, gjør no med det.

Og helt til slutt legger jeg til denne:

"Jeg søkte etter lykken ute i det fremmede, og aktet aldri på at jeg

hadde et hjem hvor jeg kunne funnet den."

-Henrik Ibsen